Labrofossen ved Kongsberg

Fearnley hadde lært av Dahl å være tro mot naturen når han samlet inn skisser. Men i Labrofossen ved Kongsberg er skissene bearbeidet til en storslagen naturscene med dystre overtoner. Både gjennom sin lærer Carl Johan Fahlkrantz i Stockholm og i kontakt med München-skolen tilegnet Fearnley seg en komposisjonskunst som fjernet seg fra den umiddelbare opplevelsen av landskapet.

Fossestryket står sentralt i bildets mellomgrunn, lenger fremme danner elven et elliptisk scenerom. Trærne til venstre fungerer som en dybdeskapende kulisse. Forgrunnen ligger i skyggen, mens tømmerstokkene på elvebredden og fossen er sterkt belyst. Skyer henger ned over de skogkledde dalsidene, mens lysere åser skaper dybdevirkning. Det sublime i romantikkens landskapskunst består nettopp i fascinasjonen ved naturkreftene, som både skremmer og lokker.

Romantikkens ekstremt forminskete menneskefremstilling er med på å understreke landskapets velde. Ved å “finlese” maleriet oppdager vi både tømmerfløtere, en kvinne som blåser på lur og ørnen som symboliserer naturkreftene. Den omhyggelige gjengivelsen av forgrunnens detaljer vitner om grundig skolering blant annet fra akademiet i København, hvor man la stor vekt på studiet av botaniske enkeltheter i naturen.

Tekst: Frode Haverkamp