Langt, langt borte så han noe lyse og glitre"Langt langt borte saa han noget lyse og glitre" originaltittelTil Soria Moria slott. Eventyrserie i 12 bilder Serietittel

Endelig ser Askeladden målet – det lysende Soria Moria slott – i horisonten. Theodor Kittelsen forteller: «Så fikk han niste i den gamle skreppen og dro ut i den vide verden for å finne slottet. Det bar over skog og dal, berg og mange blåner. Langt, langt borte lyste noe som en liten stjerne. Så kom han endelig nærmere og nærmere, og enda lenger borte, østenfor sol og vestenfor måne, lyste Soria Moria slott i skinnende gullglans.» Maleriet er nærmest blitt et symbol på drømmen om å lykkes.

Bildet ble malt i 1900 og hører til serien «Soria Moria slott» som består av tolv malerier.  Den illustrerte barneboka med Kittelsens egen tekst ble utgitt første gang i 1911.

Den som intet våger, intet vinner

Folkeeventyret «Soria Moria slott» ble første gang skrevet ned og publisert av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe tidlig i 1840-årene. Vel 15 år etter at Erik Werenskiold hadde laget de første bildene til eventyret i 1884, malte Kittelsen sin serie og laget også sin egen versjon av historien. Alle de tolv maleriene ble utstilt hos Blomqvist og innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år som de ble til. Maleriene skildrer Askeladdens møte med blant andre bjørnen, dragen og gullfuglen, mens han er på vei for å befri prinsessen i slottet. Kampen med trollet er uunngåelig, og bildeserien følger eventyrtradisjonen med en lykkelig slutt og bryllup for helten og prinsessen.

Askeladden – helt eller antihelt?

Du kjenner kanskje Askeladden fra Theodor Kittelsens tegninger til eventyret om «Askeladden og de gode hjelperne» eller «Askeladden som kappåt med trollet»? Eller fra Erik Werenskiolds tegninger til «Soria Moria slott»? Mange tenker nok også på Ivo Caprinos eventyrfilmer fra 1960-tallet. Caprinos filmer er basert på Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, og han var ganske sikkert inspirert av tegningene til sine forgjengere Werenskiold og Kittelsen. Filmene «Askeladden. I Dovregubbens hall» (2016) og «Askeladden. I Soria Moria slott» (2019), regissert av Mikkel Brænne Sandemose, har også mange gjenkjennelige trekk fra eldre tekst og bilder.  

Det er ikke uvanlig at Askeladd-figuren har andre navn i folkeeventyrene, som Espen, Tyrihans, Askefisen, «gutten» eller «den yngste». I den opprinnelige versjonen av «Soria Moria»-eventyret heter gutten Halvor. Askeladden er den yngste av tre brødre som vokser opp i en fattig bondefamilie. Ingen forventer seg noe særlig av ham, aller minst storebrødrene, Per og Pål. Askeladden tar livet med ro og drømmer seg bort mens han roter med en pinne i asken. Det viser seg at han verken er dum eller doven slik brødrene tror. Yngstemann venter på det rette øyeblikket og viser både klokskap og handlekraft når han skal løse utfordringene som dukker opp på veien. Noen mener at han har mer mot enn vett, men Askeladden gjør kanskje lurt i å fundere litt over smått og stort i livet ved peisen før han drar ut i verden? Løsningene hans er gjerne kreative, og bakenfor handlingene ligger det alltid en godhet for menneskene han møter. Det er heller ingen hemmelighet at han alltid seirer til slutt. Belønningen er gjerne store mengder gull og sølv eller prinsessen og halve kongeriket.

I eventyrrommet i Nasjonalmuseet er flere av maleriene fra Soria Moria-serien utstilt. I Studiesalen kan du se flere tegninger fra museets «skattkammer». Disse verkene er svært lysømfintlige og stilles derfor sjelden ut.

Her kan du lese Theodor Kittelsens eventyrtekst og følge Askeladden på ferden.

Eller les Asbjørnsen og Moes opprinnelige versjon av eventyret.

Her kan du ta en kikk i eventyrboka fra 1884.