Vinteren 1899 oppholdt Munch seg noen uker hos familien på Nordstrand litt utenfor Kristiania. Den påfølgende vinteren ønsket han et nytt opphold i det samme området. I brev til tante Karen ba han om hjelp til å finne et sted å bo: «... Kan I ikke forhøre eder derom -- det må være på { ... } Høiden og i Skov.» (emunch.no: MM N 837). Munch slo seg ned i Birgitte Hammers pensjonat, som han kjente fra før, og oppholdet resulterte i en serie vintermotiver (Høifødt 2010). I Hvit natt ser vi både høyden og skogen som han var på leting etter. Motivet er bygget opp på klassisk vis med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn og gir fornemmelsen av et vidt utsyn. Forgrunnen er dominert av store, dekorativt utformede furutrær. En skrå linje leder blikket ned mot et gult hus, og langt bak i horisonten ses en fjord dekket av is. En stjernehimmel strekker seg over landskapet. Det er natt, men likevel ikke stummende mørkt. Solen har gått ned, og naturens fargespill og kontraster er forsvunnet med mørkets frembrudd. Det kan synes som om Munch har ønsket å mane fram det spesielle lyset som reflekteres fra et snødekket landskap en vinterkveld. Maleriets helhetlige blåtone setter det i sammenheng med Munchs mange stemningsfulle bilder fra 1890-årene der blåfargen også er dominerende, slik som *Natt i Saint-Cloud *(Nasjonalmuseet, NG.M.01111), *Natt i Nice * (Nasjonalmuseet, NG.M.00394) og *Kyss * (Nasjonalmuseet, NG.M.02812).
Under oppholdet på Nordstrand i 1899, malte han Vinter i skogen(Nasjonalmuseet, NG.M.00570), et bilde som kan sies å ha innvarslet en ny interesse for landskapssjangeren. Interessen for skog og trær ble vekket, og i månedene mellom det første og det andre Nordstrand-oppholdet, malte han også en serie med skogsinteriører. Disse ble trolig til i Åsgårdstrand sommeren 1899 (Woll M 452--456).
I september 1901 hadde Munch en stor separatutstilling i Hollændergaarden i Kristiania, hvor *Hvit natt *ble vist for første gang. Nasjonalgalleriet hadde tidligere dette året kjøpt *Vinter i skogen *, men innkjøpskomiteen ønsket å øke samlingen av Munch-malerier ytterligere. Det ble lagt fram forslag til flere motiver. Både *Pikene på broen *(Nasjonalmuseet, NG.M.00844), *Skrik *(Nasjonalmuseet, NG.M.00939) og Dagen derpå(Nasjonalmuseet, NG.M.00808), som senere alle kom inn i samlingen, ble diskutert, men komiteen endte i denne omgang med å kjøpe Hvit natt. Dermed kom nok et vinterlandskap inn i samlingen dette året.
Maleriet er ikke påført datering, men i et brev til Jens Thiis i 1933 skrev Munch:
«Hvit Natt, Bjerck i sne, Øia og Melancholi er malt vinteren 1900--01.» (emunch.no: MM N 3105). Han malte en hel gruppe landskapsmotiver med utgangspunkt i skogen i nærområdet samt utsikten over Bunnefjorden. *Vinternatt *i Kunsthaus Zürich (1900--1901, Woll M 475) er en variant av samme motiv, men har breddeformat, mens *Hvit natt *er tilnærmet kvadratisk. Munchmuseets noe enklere *Vinternatt *(1900--1901, Woll M 476) viser nøyaktig det samme utsynet, og der ser vi også litt av balkongen på Hammers pensjonat. Det er *Hvit natt *som er blitt stående som denne vinterens hovedverk.
Vibeke Waallann Hansen
Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
