Syk pike

Man står overfor dette syge barn og kjender det, som var det ens eget, og samtidig er der noget i blikket, som minder om et sygt dyr. Klageløst binder det én fast og en ubestemmelig vånde betar én. Man føler smerten ved at se den animalske kraft ubønhørlig tæres bort af døden.

De nøytrale omgivelsene og de enkle klærne løfter motivet ut av tid og rom og retter vår oppmerksomhet mot det psykologiske innholdet. Piken er trukket helt fram i forgrunnen, og på den måten er vi som betraktere nærmest i samme rom som den døende. Vi konfronteres med en brutal virkelighet, men sorg og fortvilelse uttrykkes ikke hos henne. I tråd med idealene for en realistisk malerkunst brukte Krohg sjelden symboler, men i dette tilfellet er den visnende rosen plassert i pikens fang som et utvetydig tegn på forgjengelighet.

Hvilken modell Krohg anvendte til bildet vet vi ikke. Det er imidlertid grunn til å tro at minnet om søsteren Nanas sykdom og død i 1868 er et viktig bakteppe. Krohg led samme skjebne som Edvard Munch i det at han mistet både en søster og sin mor i ung alder, og Krohgs Syk pike kan ha vært en inspirasjonskilde for Munchs Det syke barn (1886).

Tekst: Vibeke Waallann Hansen