Munchs interesse for badetemaet kan føres tilbake til 1890-årene med malerier som Badende gutter (Nasjonalmuseet, NG.M.01826). Nakne mennesker utendørs, i sommerlig sollys og knyttet til badeliv ble imidlertid et spesielt yndet tema med mange variasjoner først på begynnelsen av 1900-tallet. Flere arbeider laget i Warnemünde ved Østersjøen nord i Tyskland somrene 1907 og 1908 virket ansporende i så måte. Bilder som Høysommer og Badende mann (Nasjonalmuseet, NG.M.01699) viser hvordan temaet ble fulgt opp, men de står også i forlengelse av Munchs årelange arbeid med aktmaleri.
I Høysommer er det kvinnekroppen som dominerer. Seks nakne figurer er spredt tilsynelatende tilfeldig på et svaberg ved sjøen: sittende, liggende, stående. Kroppene samspiller med det varme svaberget, eller de gror fram fra det. Verket synes å bygge på en trekantkomposisjon som samler seg om en vertikal, sentralstilt hovedfigur. Et frodiggrønt parti i forgrunnen kontrasteres mot mellompartiets gylne toner og bakgrunnens tindrende blå sjø og grønnkledde åskammer på den andre siden av fjorden.
Maleriet ble utført i Hvitsten i 1915. I november 1910 kjøpte Munch eiendommen Nedre Ramme i dette tettstedet på østsiden av Oslofjorden. Motivet er blitt stedfestet til et svabergparti umiddelbart nedenfor hovedhuset, sannsynligvis med Ingeborg Kaurin og hennes søster Solveig som modeller (Thiis 1933; Gauguin 1933; Flaatten 2016). Førstnevnte sto mye modell i denne tiden og var utgangspunkt for mange aktmalerier. Nedre Ramme tjente ofte som arbeids- og oppholdssted i sommersesongen, men også vinterstid. Flere av de store veggutsmykningene til Universitetets aula-sal i Oslo kom til her. Eiendommen ble solgt etter Munchs død i 1944.
Bildet er et godt eksempel på Munchs kunstneriske fornyelse i de første tiårene inn i 1900. Motiv og uttrykk kan knyttes til tidens vitalistiske strømninger i samfunnet, der utendørsaktivitet, sport, helse og kroppskultur ble feiret som del av en livsbejaende innstilling til tilværelsen. I denne tiden ble solbading oppfattet som spesielt sunt og legende for kroppen.
Maleriet ble ervervet av Olaf Schou fra Munchs utstilling i Kristiania i 1915 og umiddelbart gitt i gave til Nasjonalgalleriet. Motivet ble gjentatt i en litt mindre versjon, trolig fra samme tid (Woll 2008, M 1157). I tillegg finnes det flere beslektede, fargesterke tresnitt med solbadende mennesker på svaberg fra samme år (Solbad I og Solbad II, 1915, Woll 2001, G 536, G 537).
Øystein Ustvedt
Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
