Fra Jotunheimen. Hurrungene

Mens de fleste norske kunstnere i hans generasjon dro utenlands for å tjene til livets opphold, gjorde Johannes Flintoe det motsatte. Han var i 1811 kommet fra Danmark for å etablere seg i Norge. Her ble han snart en ledende skikkelse i den unge nasjonens gryende kunstliv, blant annet som en aktiv deltaker i etableringen av nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner og som lærer ved Tegneskolen i en mannsalder.

Det var Flintoe som viste nordmennene veien til det norske høyfjellet. Han foretok mange studiereiser frem og tilbake til Vestlandet, den første allerede i 1819. Reisene ga studiemateriale til en lang rekke storslagne prospekter, vide utsyn fra fjord og fjell. Disse malte han i gouache og presenterte i kosmoramautstillinger med stor illusjonistisk effekt. Det dramatiske Fra Jotunheimen med utsikt mot de takkete Hurrungene var opprinnelig tenkt brukt i kosmorama. Det ble første gang stilt ut i 1837. Mens hans prospekter vanligvis tok utgangspunkt i egne studier, brukte Flintoe i dette tilfellet geologen B.M. Keilhaus tegning av motivet som basis. Blant de mange tegningene Keilhau hadde utført på sin oppdagelsesferd til det indre av ”Jotunfjellene” sommeren 1820, var ”Hurrungene, sett fra en topp i Koldedalen, 14. juli 1820” den mest berømte. Allerede i 1822 gjorde Flintoe en etsning etter motivet, som ble publisert i det nystiftete Magazin for Naturvidenskaberne.

Flintoe beholdt alle sine prospekter selv og tok dem med til København da han flyttet tilbake til Danmark i 1850-årene.