Mannen i kålåkeren

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: 1916
  • Betegnelse: Maleri

Utstilt i: Gothic Modern. Foreløpig utvalg til utstillingen.NMK samling

Om verket

Med sine frodige farger og monumentale helhetsvirkning har denne framstillingen av bondens innhøsting og de grunnleggende livsbetingelser blitt stående som et sentralt verk fra Munchs senere periode.

Etter mange år med nærmest nomadisk livsførsel slo Munch seg ned i hjemlandet for godt igjen i 1909. I 1916 kjøpte han den landlige eiendommen Ekely utenfor Kristiania (Oslo), hvor han ble boende fram til sin død i 1944. Tomten var stor og hadde tidligere blitt brukt som gartneri. De frodige omgivelsene med bønder i arbeid, hester og åpne jorder utviklet seg raskt til å bli sentrale motiver i Munchs bilder fra denne tiden.

Bildets enkle komposisjon, lyse farger og grove penselstrøk har mye til felles med Munchs dekorasjoner til Universitetets Aula. Mannen er framstilt frontalt, innskrevet i en trekantsom gir en slående visuell kraft. Hans individuelle karaktertrekk er tonet ned til fordel for en mer allmenn framtoning.

Verket ble malt mens første verdenskrig herjet i Europa (som nøytralt land sto Norge utenfor konflikten). Med denne krigen fikk 1800-tallets sterke industrielle utviklingsiver et kraftig korrektiv og det ble viktig å sikre tilgangen på jordbruksvarer. Munchs interesse for bondens liv i disse årene kan ses i sammenheng med dette. På den annen side har motivene også likhetstrekk med Munchs framstilling av arbeidere, en emnekrets som kan føres tilbake til årene i 1907–08.

Bildet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1937 fra Charlotte og Christian Mustad.

Tekst: Øystein Ustvedt

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner

Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo

Verksinfo

Bestandskatalog:
Edvard Munch bestandskatalog
Bestandskatalogtekster:

Maleriet av bonden med favnen full av markens grøde, stående oppreist mot et åpent kulturlandskap, er et av de mest kjente og omtalte blant Munchs senere verk, skapt etter at han flyttet hjem til Norge i 1909. Det ble laget samme år som det store oppdraget med å utsmykke aulasalen til Universitetet i Oslo var ferdig utført. Med sin enkle, monumentale virkning, sine lyse farger og til dels pastose strøk, kan maleriet knyttes til disse store veggarbeidene.

Bildet var trolig blant de første som ble laget etter at Munch våren 1916 kjøpte og flyttet inn på eiendommen Ekely i utkanten av Oslo (Thiis 1933; Gauguin 1933). Skildringer av vanlige folk i arbeid eller i hverdagslige situasjoner hadde lenge stått sentralt i motivspektret. Det vant særlig oppslutning i Warnemünde-tiden, men rene bondelivsskildringer som dette ble først aktuelt etter at han flyttet hjem til Norge. I første omgang ble temaet utviklet under opphold i Hvitsten, Kragerø og Moss. Det var imidlertid i den første tiden på Ekely at sjangeren ble sentral i hans kunst.

Motivet bygger på en monumental trekantkomposisjon. Linjene i landskapet samles i mannens favn, og det konturløse ansiktet står fram i silhuett mot det lyse himmelpartiet. Forgrunnens saftige, grønne toner med elementer av blått og mellompartiets dominerende rød-oransje innslag viser Munchs intensivering av fargene på begynnelsen av 1900-tallet. Figur og landskap er malt med samme strøkføring, og formene gror inn i hverandre slik at bonden og landskapet virker nært forbundet. De blå klærne framhever figuren og forsterker heroiseringen av bonden som en hverdagshelt. I europeisk billedtradisjon ble ofte hellige personer og helter framstilt i blått.

Verket er karakteristisk for forrige århundreskiftes vitalistiske strømninger, der det ble lagt vekt på tilværelsens skapende og livsbejaende sider. Fruktbarhet, spiring og vekst, sol, sunnhet og utendørs aktiviteter var temaer i mye av tidens toneangivende litteratur, filosofi, billedkunst og generelle livsutfoldelse. Maleriet blir ofte satt i forbindelse med Knut Hamsuns nobelprisvinnende roman Markens grøde, som utkom året etter, i 1917. Sett i forhold til Munchs tidligere verker, kan denne vendingen mot jordbruksmotiver forstås som en reaksjon på moderniseringsprosessen karakterisert av industrialisering, urbanisering og økt fremmedgjøring.

I tiårene etter at det ble skapt, var verket med på de aller fleste av Munchs viktigste utstillinger rundt i Europa. I 1943 ble motivet gjentatt i en litt mindre versjon (Woll 2008, M 1788). Nasjonalmuseets utgave inngikk i Charlotte og Christian Mustads gave til Nasjonalgalleriet i 1937.

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

Datering:
1916
Andre titler:
Man in the Cabbage Field (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 136 x 180 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Inventarnr.:
NG.M.01865
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Litteratur:
  • Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 52.
  • Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 159–60.
  • Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 38, 42.
  • Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 269.
  • Clarke, Jay. «Art and Life - Munch and Biography», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 61.
  • Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch i Moss: kunst, krig og kapital på Jeløy 1913-1916. Oslo: Sem og Stenersen, 2014. 266.
  • Clarke, Jay. «Kunst=Liv? Munch og biografiens problem», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 58.
  • Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Byen, fjorden og landskapet. Edvard Munchs søken etter stedets sjel», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 97.
  • Woll, Gerd. Edvard Munch: samlede malerier: B. 3: 1909-1920. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 1195.
  • Körber, Lill-Ann. «Munch and men. Work, nation and reproduction in Edvard Munch’s later works», i «Edvard Munch. An anthology», 2006. 169.
  • Prelinger, Elizabeth, et al. After the Scream: the late paintings of Edvard Munch. Atlanta: High Museum of Art og Yale University Press, 2002. 53, 63.
  • Eggum, Arne. «Ekelyperioden i Edvard Munchs kunst 1916-1944», i «Munch og Ekely: 1916-1944», utstillingskatalog, 1998. 13, 61.
  • Pettersen, Petra. «Et innblikk i Munchs utstillingsvirksomhet og hans anseelse i Ekelyperioden», i «Munch og Ekely: 1916-1944», utstillingskatalog, 1998. 126.
  • Woll, Gerd. «Fra Aulaen til Rådhuset. Edvard Munchs utsmykningsprosjekter 1909-1930», i «Edvard Munch. Monumentale prosjekter 1909-1930», utstillingskatalog, 1993. 76.
  • Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 345.
  • Bøe, Alf. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1992. 54.
  • Skedsmo, Tone, red. Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet. Oslo: J. M. Stenersens forlag, 1981. 96–8.
  • Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 258–259.
  • Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1302.
  • Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1083.
  • Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 313–14.
  • Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1933. 249–50.
Påskrifter:
Primær, Signatur og datering, nede venstre: E. Munch 1916
Ervervelse:
Gave fra Charlotte og Christian Mustad 1937
Proveniens:
Tidligere eier, Christian Nicolai Mustad
, Charlotte Mustad
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland/Lathion, Jacques