De siste skudd

Arne Ekeland var kommunist, noe kunsten hans ofte bar preg av. De siste skudd blir gjerne ansett som hans politiske manifest. Maleriet er svært sammensatt, både form-, farge- og innholdsmessig. På bildets høyre side reiser det seg en søyle av mennesker. De øverste bærer våpen som er rettet mot tre figurer isolert på en øy. Disse er plassert bak ruinene av en kirke og en søylekledd bygning. Figurene; en prest med krage, en uniformkledd militær og en representant for pengemakten, kan tolkes som symboler på det kapitalistiske samfunnet som Ekeland ønsket å bekjempe. I bakgrunnen ligger en by i ruiner, men i forgrunnen, blant ødeleggelsene og de falne finnes det små barn som er i ferd med å bygge et nytt samfunn.

Bildet er monumentalt, både hva gjelder størrelse og innhold. Figurene er langstrakte og elegante, inspirert av den italienske renessansekunsten Ekeland hadde sett da han var på studietur i Italia. Han hentet også inspirasjon fra tysk ekspresjonisme, fransk kubisme, bysantinsk kunst og mosaikkenes fragmenterte tesserae. Måten han deler opp farger og former og plasserer dem ved siden av hverandre gir en dekorativ effekt.

Ekeland kom fra Bøn ved Eidsvoll og bodde der det meste av livet. Han var elev av Axel Revold ved Statens kunstakademi i Oslo. De siste skudd ble første gang vist på en separatutstilling i Kunstnernes Hus 4. april 1940, fem dager før den tyske invasjonen av Norge. To år senere var det med som eksempel på “ukunst” i okkupasjonsmaktens utstilling ”Kunst og Ukunst” i Nasjonalgalleriet.