Verket ble malt i en periode da Munch utførte flere portretter av velstående mesener, samlere og kunstkjennere i tysk kulturliv, mange av dem på oppdrag. Den frontale posituren med hendene i ro eller samlet foran kroppen er karakteristisk for hans skildringer av unge kvinner, som portrettene av Inger Munch, Ragnhild Bäckström og Aase Nørregaard (Nasjonalmuseet, NG.M.01862, NG.M.00499, NG.M.02814, NG.M.01793). Den frie maleriske gjennomføringen med brede, sveipende strøk og klare fargekontraster med et markant innslag av grønt, er derimot typisk for hans malerier rundt 1906. Blusens utforming fanger mye oppmerksomhet, den synes å ha virket stimulerende på den maleriske utfoldelsen. Både formen og kvinnens drakt uttrykker en tidstypisk stilfull eleganse.
Munch lagde også et litografisk portrett av den samme kvinnen (1906, Woll 2001, G 282) og to grafiske arbeider av hennes sønn Andreas Schwarz (1906, Woll 2001, G 280, G 281). I tillegg har Munch framstilt kvinnen sittende i et annet maleri fra samme tid (1906, Woll 2008, M 697).
Identiteten til Fru Schwarz har vært diskutert. Det ble tidligere antatt at hun var gift med den tyske kunsthistorikeren Karl Israel Schwarz (Eggum 1994), noe som senere er blitt imøtegått (Johannesen 1999; Lange 2004; Ustvedt 2013). I et brev stilet til Nasjonalgalleriet (20. februar 1992) hevdet Marlene de Man-Flechtheim at den portretterte var hennes mor, Maria-Helene Flechtheim, født Kohlsted (1882--1971). Hun var først gift med Georg Schwarz (1861--1936?) og fikk to barn med ham: Andreas, født i 1906 og Nickel, født i 1908. Ekteparet ble skilt i 1911, og Maria-Helene giftet seg senere med Julius Flechtheim (1882--1978). Identiteten virker sannsynlig da Georg Schwarz var partner i kunsthandlerfirmaet til Paul Cassirer i perioden 1901 til 1911. Munch hadde nær kontakt med brødrene Paul og Bruno Cassirer i disse årene og stilte ut flere ganger i Kunstsalon Cassirer i Berlin. Dateringen bekreftes også i et brev fra Munch der det står: «Ich male Frau Schwarz» (emunch.no: MM N 2334). Brevet er udatert, men skrevet på brevpapiret til Hotel Beyer i Berlin, et hotell Munch ofte bodde på i årene 1905--1906.
Maleriet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet gjennom Charlotte og Christian Mustads avtale i 1959, men ble innlemmet i samlingen først ved sistnevntes bortgang i 1970.
Øystein Ustvedt
Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
