11. Museum for Wasaskipet

I 1961 ble regalskipet i Gustav Wasas flåte som fikk seile 1300 meter før det forliste, hentet opp etter 333 år på havbunnen. 20 år senere ble det utlyst en åpen nordisk arkitektkonkurranse om et permanent museum for skipet i en tørrdokk fra 1878. Fehns forslag var å føre en underjordisk arkitektonisk promenade fra det nærliggende Nordiska Museet til tørrdokken. Den skulle utformes som en rampe, ikke ulik den han hadde laget til Storhamarlåven på Hedmarksmuseet i Hamar. Betrakter ser først skipet ovenfra, «som om det fortsatt lå på havbunnen». Den hellende rampen leder videre rundt skipet inntil man er på høyde med vannlinjen.

Sverre Fehn skriver selv om museumsprosjektet: «Gresset er jordens hud. Som en kirurg åpner kroppen fra bryst til navle, slik åpner arkitekten jorden fra Nordiska Museum til den gamle kaien hvor skipet vil ligge. Slik kan man skape en reise hvor gjenstandene kan trekke seg tilbake til en stille, skyggeløs verden hvor de kan fortsette sin samtale.»

Tegningen inneholder både situasjonsplan og snitt. Plantegningen viser en etasje i Nordiska Museet og Fehns prosjekt sett ovenfra, med overlyset over promenaden og tørrdokken som huser skipet. Snittet er betegnet A-A og merket av på plantegningen. Det går gjennom midten av tørrdokken og på skrå gjennom den arkitektoniske promenaden. I den delen av snittet som viser tørrdokken, skimtes skipet og rampen som går rundt skipet og ned til vannlinjen. Fehns utkast fikk ingen omtale av juryen, men er senere blitt vurdert som viktig i hans oeuvre.