Vår frelsers kirke

Tyskeren Alexis De Chateauneuf var en velrenommert arkitekt i Europa på begynnelsen av 1800-tallet, etter å ha arbeidet både i London og Hamburg. I 1846 giftet han seg med Caspara Møller fra Christiania, og dermed ble han en kjent figur også i det lille arkitektmiljøet her.

Vor Frelsers kirke i Christiania (nå Oslo domkirke) ble innviet i 1697, og i 1840-årene mente man det var behov for ombygging. Prominensen Chateauneuf, som plutselig var tilgjengelig for byens autoriteter, ble bedt om å vurdere ulike forslag. Han ble ikke synderlig imponert over noen av dem og responderte til slutt med sitt eget utkast.

Etter å ha sett kirken i virkeligheten under et besøk i byen i 1847, utarbeidet Chateauneuf nye planer, som han leverte året etter. Denne akvarellen illustrerer grepene han foreslo i eksteriøret, og som stort sett ble utført. Et av de mest dramatiske forslagene var å forhøye tårnet og i tillegg krone det med en kraftig nybarokk takhjelm. Dette innslaget brøt med den gotiserende stilen som ellers gjennomsyret restaureringsforslaget og som kan ses blant annet i omrammingen av portalene. Han begrunnet takhjelmens form med at han ønsket å reflektere kirkens opprinnelse fra Christian IVs regjeringstid (1588–1648).

Under denne ombyggingen av kirken ble det opprinnelige barokke interiøret byttet ut med et i nygotikk. Nygotikken ble i sin tur kastet ut da kirken igjen fikk nytt interiør av Arnstein Arneberg i en restaurering som sto ferdig i 1950.