Ex. Ombygging av Stortingsbygningen

Stortingsbygningen sto ferdig i 1866 med svensken Emil Langlet (1824–1898) som arkitekt. Bygningen ble raskt for liten, og representantene hadde slitt med plassmangel i årevis da konkurransen om tilbygg til og ombygging av bygningen endelig ble utlyst i 1949.

Det kom inn 34 utkast med veldig ulike innfallsvinkler til oppgaven. Erling Viksjøs 2. premieutkast for eksempel, var en høyblokk på Wessels plass. Vinnerutkastet til Nils Holter løste oppgaven ved å legge til en ny fløy, en kontorblokk, langs Akersgata. Arkitekten hadde tre ulike strategier i arbeidet: Selve stortingssalen ble utvidet på nærmest usynlig vis, der det nye er en sømløs fortsettelse av det gamle. Der han bygget nytt i det gamle, som den vakre vandrehallen, arbeidet han seg fram til et tidløst og enkelt utrykk. Den nye fløyen ble derimot innredet med et tidstypisk 1950-talls uttrykk. Interiøret i kontorblokken minner om Holters mest kjente verk, Kringkastingshuset på Marienlyst, som sto ferdig i 1950.

Denne tegningen fra vinnerutkastet illustrerer deler av Holters grep. Mot Akersgata har bygningen en modernistisk rasterfasade, mens sidefasadene som møter den opprinnelige bygningen er oppført i samme gule tegl og med vindusutforming som siterer Langlets bygning. Holters arbeid med stortingsbygningen er et vellykket eksempel på tilpasningsarkitektur og konkurransetegningen vitner om Holters følsomme tilnærming.