Stortingsbygning

I 1856 ble konkurransen om en stortingsbygning utlyst. Dette var den første åpne og anonyme arkitektkonkurransen i Norge, og det kom inn sju utkast. Vinnerutkastet var tegnet av to tyske arkitekter bosatt i Christiania, Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer. Deres prosjekt Vaterpas i tysk nygotikk spilte på tradisjoner fra middelalderens teglsteinsarkitektur. Det hadde et høyt tårn over hovedinngangen mot Karl Johans gate og en rektangulær stortingssal mot den nåværende Eidsvolls plass. Juryen fant utformingen i tråd med nord-europeisk rådhustradisjon, mens kritikerne fikk assosiasjoner til kirkearkitektur.

Mens debatten om von Hannos og Schirmers vinnerutkast pågikk, sendte den svenske arkitekten Emil Victor Langlet (1824–1898) inn et utkast. Utkastet er tapt, men stortingsreferatet viser til en bygning i rundbuestil med stortingssalen i en rotunde mot Karl Johans gate. Juryen avfeide Langlets for sent leverte prosjekt og sendte sin innstilling til Stortinget for godkjenning. Stortingsflertallet overprøvde juryens vurdering, og Langlet fikk oppdraget etter flere runder med bearbeiding, parallelle utredninger og diskusjon. Stortingsbygningen sto ferdig i 1866.

Konkurranseprogrammet fra 1856 hadde stilt deltakerne fritt til å levere perspektivtegning. Framstillingen som vises her har verken påført motto og eller står på listen over innleverte tegninger. Det er derfor trolig at von Hanno utførte den etter konkurransen, kanskje som et forsøk på å overbevise om utkastets fortrinn.